The Unpopular Method

8 minutes

Forberedelser til en begravelse og en del bryllup.

Picture: Axel Tschentscher Rihgts CC 4.0

Oppsummering 

 

Vitenskap og det å være vitenskapelig defineres gjerne som å bekjenne seg som tilhenger av en hovedteori det er enighet om på verdens universiteter. En usedvanlig prisverdig holdning selvsagt. Og den viktigste grunnen til at det går så galt.

 

Det spesielle ved vitenskap er ikke at den samler kunnskap og forsøker verne om den med verdensomspennende enighet. Alle driver med det. 

 

Det spesielle ved vitenskap er metoden.  

 

Vitenskap er det overlegent mest effektive redskap til å bli kvitt ubrukelige teorier og forestillinger som historien har sett. I hovedsak på grunn av én ting:  

 

Den som vil drive vitenskap er forpliktet til å bytte etablert fornuft med galskap dersom galskapen passer bedre til å forklare virkeligheten.

Et strålende mål

Vitenskapen er full av seriøse, vitebegjærlige og ressurssterke mennesker. Mange er trukket dit takket være vitenskapens strålende mål – å finne sikker forståelse av hvordan verden er bygget opp og virker.

 

Men institusjoner for høyere utdannelse gjør det ikke lett for dem.

 

Universiteter starter vanligvis med obligatoriske forberedende studier. Hensikten blir sagt å være en innføring i akademisk tradisjon. I praksis er det en tilvenning til de 2 særtrekkene ved høyere utdannelse. – Intens vilje til å akseptere diktert kunnskap. – Intenst krav om å drive vitenskap ved å videreutvikle diktert kunnskap. 

 

Etter at kremen blant oss er vel gjennom tilvenningen, er luktesansen forulykket. Vitenskapens metode for å nå det strålende mål stinker.

 

Grunnen til opprettelsen av RebelsFAQ er den bragden naturvitenskapen har prestert etter fullført tilvenning: Konservering og videreutvikling av et fantom. 

 

Når diktatur-tradisjonen har ledet verdens mest sannhetsfokuserte og verifiserings-paranoide forskere til denne stordåden, ligger det an til minst like formidable prestasjoner i alle de øvrige grenene av vitenskapen.

 

Dette er ikke en spådom. Det er en enkel aksept av det faktum at vognene følger lokomotivet.

 

Samtlige grener av vitenskapen er bygget på naturvitenskapens forståelse av verden.

Ett minutts stillhet

Forestillingen om materien er en av de mest vidtrekkende illusjoner som finnes. Og samtidig en av de mest utrolige.

 

1) Alle opprinnelige kjennetegn på materie var forsvunnet i tomme luften under vitenskapens nøyaktige undersøkelser. Materiens grunn-enhet atomet var før undersøkelsene ansett som maksimalt oppknust stein. Etter var de endt opp som en samling punkter uten posisjon, uten utstrekning, uten innside og uten utside – spøkelser formet av usynlige krefter til lovmessige tomrom.

 

2) Forklaringsevnen som lå igjen etter forestillingen om materien var like sporløst borte som kjennetegnene på materien selv. Kun overbevisningen om at den fantes levde videre. Den hang igjen på fakultetene som en blanding av reduserte krav til forklaringsevne, håp om framtidige løsninger, bortvising av brysomme fenomen, frafall av krav om årsaker og normalisering av mirakler.

 

3) Det er gjort millioner av eksperimenter, men ikke ett som har bekreftet at materien i betydningen ting finnes.

3 minutter ettertanke

Hvor er løsningen når den ikke er der vi leter?

 

En etablert teori dikterer hva som er fornuft og logikk. Når vi har forsøkt alt vi kan med en gammel teori og likevel ender opp med rekker av uforklarlige fenomen, vet vi at vi må jakte på en nye teori. Og vi vet vi må drive jakten i motsatt retning, utenfor alt vi i betrakter som fornuftig og logisk.

 

Historien om vitenskapens revolusjoner

 

Vi har stolt på mytene om vitenskapen. De som forteller om vitenskapsmenn som tviler på alt inntil det motsatte er bevist, som jakter utrettelig på gjennombrudd til nye sannheter og som gjør det ved å starte med det som allerede er sikker kunnskap og utvider den ved ved stadig forlengelse av etablert logikk.

 

Utover i forrige århundre var det tegn som tydet på at det var noe grunnleggende galt med disse mytene. Vitenskapsfilosofene begynte å studere historien om de store gjennombruddene nøyere. De ble overrasket over hva de fant. Mer og mer overrasket.

 

Vitenskapsfilosof Thomas Kuhn: “Vitenskapen er ikke som vi har trodd, den er for det meste slik vi ikke har trodd.”

 

Thomas Kuhn: “Normalvitenskapen, den virksomheten som de fleste vitenskapsmenn nødvendigvis bruker nesten hele sin tid på, bygger på en antagelse om at forskerfellesskapet vet hvordan verden er.”

 

Vitenskapsfilosof Karl Popper: “ ‘Normal’vitenskap, i Kuhns betydning, eksisterer. Det er aktiviteten til de ikke-revolusjonære, eller mer presist, de ikke-særlig-kritiske profesjonelle: til vitenskaps studentene som aksepterer dagens ledende dogmer… Etter mitt syn er ‘normal’ vitenskapens utøver, som Kuhn beskriver ham, en person man bør synes synd på. Han er opplært i dogmatisk ånd, han er offer for indoktrinering… Jeg kan bare si jeg ser svært stor fare med den og for dens mulighet for å bli ‘normal’… en fare for vitenskapen og, absolutt, for vår sivilisasjon. Og dette viser hvorfor jeg anser Kuhns fokus på eksistensen av denne typen vitenskap som så viktig. ”

 

Thomas Kuhn: “Viss vi studerer historien forut for dens store oppdagelser i stedet for å akseptere mytene om vitenskapen, vil vi oppdage at ingen av disse gjennombruddene har kommet i stand som forlengelse av etablert logikk, men som et brudd med den.”

 

Albet Einstein: “Det er ingen logisk vei til oppdagelsen av disse grunnleggende lovene. Det er bare intuisjonens vei, en som støttes av en følelse for lovmessigheten bak det synlige og målbare.”

 

Vitenskapsfilosof Paul Feyerabend: “Så langt har jeg forsøkt å vise at fornuft, i alle fall i den formen den blir forsvart av logikere, vitenskapsfilosofer og noen forskere, passer ikke i vitenskapen og har ikke bidratt til dens vekst. Det er et godt argument mot dem som beundrer vitenskap og er slaver av fornuft. De må gjøre et valg. De kan beholde vitenskap, de kan beholde fornuft, de kan ikke beholde begge.”

 

Fysiker Niels Bohr til sin kollega Wolfgang Pauli: “Vi er alle enige om at teorien din er crazy. Det vi er uenige om er hvorvidt den er crazy nok for å ha muligheten til å være korrekt. Min egen følelse er at den ikke er crazy nok.”

2 minutter - ferdig

Normalvitenskap 

 

Det Kuhn og de andre beskriver her er den intense motviljen mennesker med ry som verdens ypperste nøtteknekkere har mot nøtteknekking. 

 

Det de beskriver støtter forklaringen vår på vitenskapens paradoksale bortsomling av forpliktelsen til å verifisere. Ingen som driver vitenskap ville finne på å forkaste det eneste spesielle ved vitenskap med mindre de lider av en alvorlig defekt. En som ikke er spesiell for de som driver vitenskap, men er et genetisk særtrekk ved menneskearten. Det er lov å gjette: Vi mennesker er ikke fornufts skapninger. Vi er enkle vesener som henter målestokken for fornuft og logikk fra det som er normalt. Er det normale et fantom, blir fornuften vår fantom-fornuft og logikken vår fantom-logikk. 

 

Vi ser ikke at teoriens karakteristiske logikk fører til rekker av uforklarlige fenomen og definitive mirakler. Alle forklaringer er innenfor det vi regner som normale vanskeligheter. Vi ser ikke at teorien er død. Etter det vi regner som normalt ser vi alle tegn på at den fortsatt er frisk og opplagt. 

 

Krisevitenskap (Revolusjonær vitenskap) 

 

Krisevitenskap har samme funksjon for forståelse av verden som en jumper for hjertestans.

 

Krisvitenskap begynner med skarp utkikk etter uforklarlige fenomen, tegn på at den gamle teorien er i krise. Når vi har forsøkt alt vi kan med en gammel teori og likevel ender opp med rekker av uforklarlige fenomen, vet vi at vi må lete etter en ny teori utenfor alt vi betrakter som fornuftig og logisk. Vi vet den vi leter etter må være crazy. Vi vet vi ikke kommer til å tro på den og ikke kommer til å like den.

 

Det eneste som kan redde oss fra å forkaste den om vi skulle være heldig å finne den er vitenskapens jumper: Forpliktelsen til å verifisere den nye teorikandidaten og forpliktelsen til å adlyde resultatet av verifiseringen.

 

Dersom det settet logiske regler som er karakteristisk for den nye teori-kandidaten kan gjøre de uforklarlige fenomenene forklarlige har vi ikke noe valg. Den nye logikken har da bestått den eneste prøven en teori-kandidat må bestå for å kvalifisere som solid teori. Vi er forpliktet til å akseptere den. Den har samtidig vunnet retten til å diktere den nye fornuft. 

 

Når prosessen er ferdig, er den gamle teoriens fornuft blitt irrasjonell og den nye irrasjonale blitt rådende fornuft.