RebelsFAQ

One second later

A cup of cofee

The coffee cups are still there

Oppsummering

 

I det øyeblikk rekkevidden av den nye teorien går opp for oss er det ingen vei tilbake. Vi ser at hele repertoaret vårt av ideer er forskrudd. Hver teori, hver modell for styring, hvert pensum, hvert system av moral, hver tanke tenkt om normalt liv, orden og system innpodet i oss av Establishment er en tunell mot undergangen. Ett sekund etter vi har oppfattet rekkevidden av å leve i en idebasert virkelighet ser vi det. Vi ser kaffekoppene stå der som før, mens den etablerte verden bretter seg ut for oss som en fiasko.

Nivået glede er spin-off fra den grunnleggende forståelsen vår av verden. Den tar utgangspunkt i en lovmessighet det er avgjørende å få inn i blodet og som derfor repeteres her.

 

Loven om spin-off ideenes speiling av master ideen

 

Alle ideer og følelser og all fornuft og logikk vi utvikler, enten det er i forbindelse med religion, vitenskap, samfunn eller personlig liv, er spin-off ideer og nøyaktige speilinger av den master ideen vi praktiserer.

Master ideen er ikke bare en løs ide vi har om hvordan verden kanskje er bygget opp og virker. Det er den ideen om verden – gjennomtenkt eller rent arvegods, bevisst eller fullstendig ubevisst – som hver av oss er så overbeviste om er sann at vi benytter den som kart og kompass hvert minutt av vårt daglige liv.

Spin-off ideer er konsekvenser av master ideen. Det er de ideene, forestillingene, teoriene, planene og innfallene livet i master ideen utløser, pluss alle følelser og stemninger som følger med. Dette til sammen utgjør gledesnivået vårt.

Det spiller ingen rolle om master ideen ikke stemmer med virkeligheten. Spin-off ideene våre formes ikke av virkeligheten. De formes av master ideen.

Når master ideen beskriver en verden der livet er garantert å ende i katastrofe, vil ideer som gir håp om utsettelse ved å se bort fra moral og etikk ikke bare bli mulige. De vil være normen. Utelatelse av sannhet, løgn, konspirasjon, ran, drap og alle slags forbrytelser vil bli normen.
 

Det er ingenting mystisk og uforklarlig med gledesnivået. Master ideen forteller oss hvor mye eller lite gledelig og støttende vi er overbevist om at verden er – gleden er det naturlige resultatet av å leve i en slik verden.

Det er ingenting mystisk og uforklarlig med den store forskjellen i gledesnivået fra den gamle materiebaserte master ideen til den nye idebaserte. Et blikk på essensen av de to viser hvor logisk forskjellen er.

 

Den gamle materielle master ideen: Materie er årsak, død er utslettelse og verden er meningsløs. Livsstrategi for en dødsfarlig verden – survival of the fittest.

Denne master ideen skaper et helvete av hva som helst.

Den kan ikke annet.

Den nye idebaserte master ideen: Evig bevissthet og intelligens er årsak, død er fortsettelse og meningen med skapelsen er glede. Livsstrategi for en evig gledelig verden – Play and Enjoy.

 

Denne master ideen skaper en gledelig verden av hva som helst.

Den kan ikke annet.

Røntgenbilde av Big Bang

Play and Enjoy er ikke helt treffende for dagens situasjonen. Noe gikk galt og vi vet hva. Vi ramlet på nesen i New Logic. (Artikkel Del 1)

The First Unified Theory kjenner vi nå i grove trekk fra artikkelen (Artikkel Del 1 og Del 2) eller i detalj fra boken. Den sier virkeligheten er bygget opp av en master ide i to deler. Første del beskriver Skapelsens Intensjon. Andre del beskriver mulighetene til realisering av Den.

Masterideens første del: Skapelsens Intensjon er alltid til stede i ultimat gledelig format.

Master ideens andre del: Denne beskriver evnen til realisering. Avhengig av om vi forstår eller ikke forstår New Logic kan evnen til realisering forekomme i to prinsipielt forskjellige utgaver.

En idebasert virkelighet er døv og blind for teorier eller master ideer som ikke praktiseres. Den reagerer bare på ideer vi bruker. Og det spiller ingen rolle om vi vet at vi har og praktiserer en master ide, eller om vi ikke vet det.

1) Med forståelse av den nye logikken velger vi en grunnleggende mottakende holdning i erkjennelse av at det vi ønsker blir gitt oss, praktiserer derved den eneste ideen hvor gleden er her, – og utløser en virkelighet der alt vi ønsker oss er samlet, et samlet univers:

Sketch - situation before the Big Bang

Røntgenbilde av skapelsen.

 

Skapelsens Intensjon + mottagende holdning (uendelig evne til realisering) ==>
Ultimat VIRKELIGHET med tilhørende INHERENT SUPPORT og GLEDE.

2) Uten forståelse av den idebaserte logikken velger vi en aktiv holdning i den hensikt å få tak i det vi ønsker oss, praktiserer derved en ide hvor gleden ikke er her, men der, – og utløser en virkelighet der alt vi ønsker oss er spredd og utenfor rekkevidde*, et utstrakt univers, – et fysisk univers med tid og rom. 

 

*Utenfor rekkevidde er en overdrivelse, men i praksis veldig liten. Read More

Sketch - situation after the Big Bang

Røntgenbilde av Big Bang.

 

Skapelsens Intensjon + aktiv holdning (begrensede evne til realisering) ==>
Begrenset Virkelighet med tilhørende redusert Inherent Support og Glede.

Men ramlingen på nesen hadde bare så vidt begynt. Det er ikke vanskelig å gjette seg til hvordan den tok seg opp og utviklet seg til standard for normal bevegelse.

Player and Playground

Som biologene for lengst har funnet ut henger artenes ve og vel etter Big Bang sammen med to størrelser; art og nisje. I idebasert forståelse; Player og Playground.

Gledemaksimering foregår ved perfeksjonering av eventyrlig komplementært tilpassede par. I den ULTIMATE virkeligheten som PLAYER og PLAYGROUND.  Her ved menneskenes ankomst i den reduserte virkeligheten for noen hundre tusen år siden som Player og Playground. En real nedtur, men fortsatt med den gamle herligheten boblende og skinnende. Myriader av ulike par, alle med samme Gledesgaranti. Alle Players i form av en Original Identity og alle Playgrounds i form av Original Nature. Vær så god; Play and Enjoy!

Gledegarantien

Garantien for den store Gleden var Players i utgaven Original Identity og Playground i utgaven Original Nature.

Den fortsatt boblende gleden var dermed avhengig av en fortsatt boblende god master ide.

For Player sin del var Skapelsens intensjon fortsatt bevisst i hvert individ uansett art. Det samme var dødens maktesløshet mot evigheten, skapningenes likeverd, skjønnheten og livets iboende godhet og mening.

Men det faktum at Players var ankomst planeten viste at andre del av master ideen ikke var forstått. Mulighetene til realisering var foreløpig ivaretatt ved individenes Original Identity. Erfaringen av livet var derfor preget av den store Gleden som gratis bakgrunnsmusikk og en tilsvarende ro og høy grad av tilfredshet. Resultatet var rolig aktivitet begrenset til det nødvendige for å høste hva den intakte naturen bød rikelig fram til alle og ellers nyte meningen og skjønnheten i skaperverket. Ingen umiddelbar fare for økning av aktivitet og tilhørende umiddelbar reduksjon i Glede og Inherent Support.

Playground hadde form av Original Nature. Den komplementære tilpasningen mellom Players spesielle egenskaper og ferdigheter og Playgrounds tilbud av Inherent Support var perfekt.

Gledemaksimering hang uløselig sammen med Players tilgang til Playground og var ganske enkelt tildelt ved skapelsen.

Naturretten

Hver Player er født med rett til liv og frihet og til å forfølge Lykken på sin Playground.

Men noe skjedde. Ideen om mer ankom.

Original Identity ble i det øyeblikk redusert til noe uferdig, en skapning med et lite hull i. Aktiviteten med å høste og bearbeide ressurser fra naturen for å fylle hulet økte litt. Uttaket av mer ressurser enn det som trengtes for å leve et liv i Original Identity reduserte Original Nature litt og senket naturens evne til Inherent Support litt. Gleden minket litt – og i samme øyeblikk var uroen økt.

Dermed var skredet utløst og retningen på utviklingen satt.

Uroen flagret omkring på jakt etter nye ideer for mer. Aktiviteten økte gradvis sammen med uttaket av ressurser. Den opprinnelige naturen ble redusert og den opprinnelige innebygde evnen til støtte sank. Gleden var i stadig fall, uroen i stadig vekst.

Generasjoner gikk. Den boblende gode master ideen ble langsomt oppløst og Skapelsens Intensjon ble langsomt utydeligere. Generasjoner gikk. Døden vokste gradvis og ble mer definitiv, gleden ved medskapningene ble stadig mindre, ideen om knapphet og konkurranse stadig større. Generasjoner gikk. Sakte, sakte endret livsstrategien seg. Den hadde startet med Play and Enjoy. Den var på vei mot Survival of the fittest. Noen følte seg ekstra inspirert til å utnevne seg selv i rollen som the fittest. Dermed skjedde det.

Fram til nå hadde nedgangen vært uorganisert og tilfeldig. Fra dette øyeblikk var den organisert. Sivilisasjon var grunnlagt.

Den selvutnevnte Makten fødte to ideer som skulle komme til å bli avgjørende for spredningen av den allmenne elendighet til alle deler av kloden. Den første – Ideen om å bryte Naturretten for å sikre seg territorial gain. Den andre – Ideen om å bryte Naturretten for å sikre subjugation, tvinge de øvrige Players til å utføre den økende aktiviteten for å skaffe mer.


Sivilisasjonen

Sivilisasjonen er maskineriet som starter med Playground konstruert for maksimal glede, utvider Maktens territorial gain and subjugation så fort det over hode lar seg gjøre og omskaper planeten til et helvete.

Seks tusen år har satt sine spor. Makten har tvunget jordens borgere til å forlate sin Original Identity og i stedet praktisere den aktivitetsnarkomane elendighet de har gitt den klingende adelstittel modern identity. Makten har tvunget jordens Original Nature inn under produksjonens diktat og over i rollen som det serieranede spøkelset de har bestemt skal kalles sustainable nature.

Behold religionene. Religionene er uttrykk for teoretiske byggverk med mye sannhet. Men når det kommer til praktisering er religiøse nøyaktig som alle oss andre. Fra det øyeblikk vi innordnet oss Maktens samfunn, har vi praktisert den master ideen som skaper et helvete av hva som helst.

Summen for oss alle er en meningsløshet og et gledesnivå vi knapt er i stand til å holde ut og en kjedsomhet som stormer inn svingdørene til alle verdens kjøpesentre nede på bakken og videre ut i den digitale atmosfæren.

Hele Establishment er støttespillere for forvandlingen av planeten. Business, internasjonale organisasjoner, statsadministrasjoner, regjeringer, politikere, forskere, produsenter av offisiell informasjon… De skaper et helvete av hva som helst. De kan ikke annet.

Vi trodde de sto trygt på vår side mot Makten og representerte oss i utviklingen av en bedre verden. Med den nye idebaserte hovedteorien vet vi det er omvendt. Virkeligheten er motsatt. Det er riktig at ingen i Establishment er klar over dette og alle tror de bidrar til å forbedre verden. Det forandrer ingenting. Gjør vi ikke mytteri mot dette arrangement vil de fullføre ferden. De kan ikke annet.